Aftenposten hevder nå at søkeord som “tomat” og “Chongqing” (byen) er blokkert for kinesiske nettbrukere. Jeg har testet påstanden:
(Det er to gjengse ord på kinesisk for “tomat”; “蕃茄” og “西红柿”.)
Hva er Aftenposten?
Ikke mye, om vi går blekken efter i sømmene, og det gjorde jeg idag. Som en visualisering har jeg sladdet alt fra dagens utgave som inneholder politisk desinformasjon, sport og reklame, altså sladdet alt tull. Hva står så igjen? (Fortsetter under illustrasjonene)
Det som står igjen, er en oversikt over ulykker; folk som har falt i vannet, biler som har falt i vannet, en som er bitt av en slange, intervju med en filmprisvinner, litt matskriverier, og to skikkelige avisnyheter (om Mali og Georgia), værvarsler, og selvfølgeligheter (skytingen var dumt gjort). Det Aftenposten presterer i løpet av en dag er altså omtrent to nyheter. Alle saker innledes med et foto – ingen unntak. Aftenposten er dermed ingen avis (som opprinnelig betegnet en politisk kommentar), men et billedblad for almuen.
Helten og svikeren
Gunnar “Kjakan” Sønsteby er død, 94 år gammel. Sønsteby ble et nasjonalikon og landets største helt for to generasjoner nordmenn på grunn av sin innsats for motstandskampen under den tyske okkupasjonen 1940-1945. Det var ikke få ganger min far nevnte ham overfor en liten pjokk. På sine aller eldste dager svek Sønsteby sine tidligere idealer og gjorde seg til talsmann for nettopp okkupasjon og folkemord. Han valgte quislingenes side i Afghanistan-krigen og støttet helhjertet opp om okkupasjonen av det afghanske land og folk, og rev således ned sten for sten den enorme bautaen han hadde bygget over seg selv. Ved flere anledninger stod Sønsteby lydig ved vår krigsforbrytermistenke statsminister og vår marionettregents side da norske okkupasjonssoldater mottok distinksjoner for sine ugjerninger i Afghanistan. Gunnar Sønsteby gikk derfor ikke bort som en helt, men som en sviker. Gunnar Sønstebys tidligere bragder blir med dette sviket nullet ut og da han gikk bort betød disse ikke lenger noen ting. Vi må nå erkjenne at vi ikke vet hvorfor han bidrog så sterkt under den tyske okkupasjonen. Vi må holde muligheten åpen for at det kan ha vært andre ting enn idealer som drev ham. Muligens kan det ha vært opportunisme.
Forslag til løsning
Kineseren Chen Guangcheng har overfor AIPACs arbeidsutvalg (Kongressen) uttrykket ønske om å få forlate Kina og å få dra til frihetens urheimat (USA). Nå er Chen ifølge kinesiske yndigheter en fri borger og han burde kunne dra hvor han vil straks foten hans blir i bedre stand.
Chens dramatiske telefonsamtaler det siste døgnet tyder på at han ikke opplever sine muligheter til å utvandre som helt enkle. Jeg vil derfor tilby ham følgende løsning:
Chen Guangcheng kan få mitt norske statsborgerskap. Jeg har ikke bruk for det lenger. For meg fører det utelukkende med seg bryderi og ulemper. Statsborgerskapet er pent brukt og noe over femti år gammelt. Til gjengjeld vil jeg gjerne ha Chens kinesiske statsborgerskap. Eftersom Chen ikke trives i Kina forstår jeg det slik at han på sin side ikke har bruk for det. En byttehandel vil være i begge parters interesse. Med et norsk statsborgerskap kan Chen Guangcheng dra til USA når han måtte ha lyst. Jeg på min side vil slippe å fornye oppholdstilladelsen min her i Kina hvert eneste år – det er en papirmølle uten like.
Jeg ber USAs ambassade i Beijing, som efter det jeg forstår har tett kontakt med Chen, ta kontakt med ham og med kinesiske myndigheter for å få gjennomført byttehandelen så raskt som råd er.
Når Chen Guangcheng så endelig i en ikke så fjern fremtid ankommer USA, vil jeg be ham om en liten tjeneste: Ta en avstikker innom småbyen Winslow i Arizona og besøk John Kristoffer Larsgard. Larsgard vil i likhet med Chen heller ikke være der han nå er. Chen Guangcheng har som vi har sett kontakter på høyeste hold i den amerikanske statsforvaltningen. Kanskje han kan få omdirigert litt av all friheten i Washington til Winslow, Arizona?
Hvorfor ikke rotere stående fotos?
Jeg har fått et par spørsmål om hvorfor jeg har sluttet å rotere stående fotos. Svaret er at uansett om jeg gjør det lokalt eller inne i WordPress blir komprimeringen en annen en kameraets egen komprimering. Resultatet blir uhyggelig store billedfiler. Uten redigering blir billedfilene ca. 4,6 MB per stykk. Roterer jeg dem, blir de fort over 11 MB.
Friedstatt-Neudorf Park
This slideshow requires JavaScript.
Håp for forholdet Norge-Kina?
Norsk UD famler i mørket efter bryteren som kan skru på lyset igjen. NRK skriver:
UD har lenge forsøkt å gjenetablere forholdet som Norge hadde til Kina før fredspristildelingen.
– Fra norsk side ønsker vi å bringe forholdet tilbake til det aktivitetsnivået vi hadde tidligere. Det mener vi er både i norsk og i kinesisk interesse. Vi jobber aktivt langs flere spor for at dette skal skje. Det vil ta tid å normalisere forbindelsene, og vi bruker mye ressurser på dette arbeidet, sier pressevakt i UD Svein Michelsen.
Jeg begynner å begripe hvorfor UD ikke får slått på lyset. Der gjenstår én irritasjonsfaktor som effektivt blokkerer alle forsøk fra norsk UD på en normalisering av forholdet. Denne irritasjonsfaktoren er avisen Aftenposten og den måten denne avisen omtaler Kina på. Andre norske aviser er like ondsinnede og ubalanserte, joda, men publikasjoner som Dagbladet og Verdens Gang har ikke den tyngde Aftenposten har, ikke den autoritet i medielandskapet.
Kina har nektet Aftenpostens journalist Kristoffer Rønneberg visum, og Rønneberg er nok den verste av de verste, han har ledet Aftenpostens desinformasjonskampanje mot Kina gjennom flere år; konsekvent, ubendig og standhaftig. Når en avis i et så lite land som Norge benytter nesten en hel journaliststilling på utelukkende å sverte ett land, da forteller det at dette er ikke Rønnebergs personlige vendetta mot et land han har fått i vrangstrupen; det er en politisk linje fra avisens redaksjon. Aftenposten er partiet Høyres offisielle organ, og partiet Høyre har tidvis i regjeringsposisjon, tidvis i opposisjon, alltid stått i nær kontakt med neokonservative krefter i USA, som beviselig har Kina som mål for sin propagandavirksomhet og som har som eneste fulltidsbeskjeftigelse å destabilisere på alle tenkelige måter ethvert land av betydning som ikke danser til USAs pipe til enhver tid. De siste halvannet årene har regjeringene falt som fluer for denne taktikken i Nordafrika og det pågår alvorlige forsøk på å destabilisere regjeringene i Syria og Iran, og også her står Aftenposten i fremste rekke. Det er ikke noe rart at Kina reagerer mot Rønneberg, mot Aftenposten og mot Norge.
Norsk UD har nå én eneste oppgave i sitt forhold til Kina: Å distansere seg fra Aftenposten. Distanseringen må være kraftfull og entydig. På samme måte som UD har et forklaringsproblem hva angår Nobels Fredspris all den tid kongen og regjeringen er tilstede ved alle prisutdelinger, har UD et forklaringsproblem hva angår norsk presse all den tid det meste av den er statsfinansiert. En avskaffelse av pressestøtten vil et være et skritt i riktig retning.
Friedstatt-Neudorf am Wusen
Paixcour Villeneuve-sur-Voussonne
(Arkitekt: Albert Speer Jr.)
This slideshow requires JavaScript.
Utsikt fra Jinmao (54)
This slideshow requires JavaScript.
Faller Kabul?
Jeg ser at Mujahedin har begynt på en ny offensiv for å frigjøre Kabul. La oss håpe de lykkes denne gang.
